tell me a lie

 

http://www.sugarscape.com/main-topics/homepage/723545/let?s-play-one-direction-tell-me-lie-game 

 

 

så det er egentlig bare noe sugarscape.com siden har laget for morro skyld, så jeg tenkte det kunne være morro for dere også. Å husk ikke juks!! 

 

xx 

 

 





Dato: 20.05.2012   Kl: 19:14   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 0

Min største hemmelighet DEL 13

 

Vi spilte What Makes You Beautiful og deretter Gotta Be You. Jeg så Christina stå rett ved scenen, sammen med andre hylende jenter. Det så ut som om hun hadde det gøy - hun smilte og sang med. Vi tullet og sang om hverandre. Vi avsluttet konserten med Taken, takket for oss og gikk inn i backstage rommet igjen. «For et show! Du rocker jo scenen!» sa Liam til meg. Jeg smilte. «Du da..» sa jeg og dyttet litt til han. Han lo litt. «Hvor ble det av henne Christina, egentlig?» spurte han meg. Jeg smilte. «Er du keen på henne?» spurte Niall som stod rett ved siden av meg. Han dyttet til Liam, og både jeg og de andre guttene lo litt. Zayn, Louis og Harry hadde allerede satt seg ned på sofaen. Liam så på meg og Niall. Niall holdt rundt meg. «Jeg er ikke keen, vi er bare venner» forsikret han oss om. Niall lo, «Ja, vi får vel se på det!» sa han og smilte. Jeg brydde meg egentlig ikke noe om dette med Christina, jeg var mest opptatt av at Niall holdt rundt meg. Det var søtt, men jeg viste liksom ikke om jeg skulle føle meg konvertabel eller ei. «Det er jo dere som er søte!» sa Zayn og pekte på meg og Niall. Jeg smilte. «Ja! Når blir det offisielt?» spurte Louis som somvanlig hadde funnet seg noen gulerøtter og spiste på dem. Niall så på dem, og lo. «Offisielt? Hva da?» han gjorde seg dum, og svarte det. Jeg kikket litt opp på han, jeg smilte verken eller ikke, så kikket jeg bort på Zayn og Louis igjen. «Vi er bare venner?.» mumlet jeg og sukket. Niall slapp meg løst.

 

«Venner? Dere er åpenbart mer enn venner!» protesterte Louis. Nå hadde Niall gått sin veg, og jeg ble stående alene igjen midt på gulvet. De andre guttene nikket. Før jeg fikk sagt noe, kom Paul, livvakten vår, og Christina. «For en konsert!!» skrek hun. Hun var åpenbart ikke vandt til å bruke innestemme etter en konsert, så hun skrek alt hun sa. «Der var du!» sa Liam og smilte. Hun nikket, og gikk bort til han. «Jeg gikk meg bort..» mumlet hun da hun satte seg vedsiden av Liam som satt i en tomannsstol i andre enden av rommet. Jeg lo. «Det er jo ikke en bombe at du går deg bort.. Du kan rote deg bort i ditt eget hjem!» sa jeg og gikk rundt i rommet. De lo, alle sammen ? men det manglet en, en latter som ingen kunne sammenligne noen med - nemlig Nialls latter var ikke der. Ikke en gang stemmen hans hørte vi. Jeg så meg rundt. Var han blitt sur på meg? «Du burde gå etter han..» mumlet Zayn når han kom bort til meg. Jeg nikket, og gikk mot utgangen av rommet. Jeg smilte. «Straks tilbake, folkens.»

Jeg møtte Niall i konsertlokalet, bare få hundre meter fra der vi nettopp hadde spilt. «Niall!» ropte jeg, fordi han var på vei bort fra meg igjen. Han var åpenbart sur. «Niall!» ropte jeg igjen. Endelig stoppet han, og jeg løp bort til han. «Hva er det som skjer nå?» spurte jeg. Han så ned. «Jeg bare gir disse jentene noen autografer!» sa han og pekte på et par jenter som stod der. «Beklager, han kommer tilbake om fem.» sa jeg til jentene og dro med meg Niall. «Ikke tull bort dette her?.»  mumlet jeg med en gang. Han så på meg. «Jeg trodde vi hadde noe spesielt. At vi ikke var bare venner..» sukket han. Jeg så på han, og jeg hadde ikke ord. Jeg viste ikke hva jeg skulle si.



Mer? :-) Hva syntes dere om denne historien?



 

Dato: 17.05.2012   Kl: 19:12   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 3

Min største hemmelighet DEL 13

Innenfor døren stod Harry, naken. Han var som oftest naken. Han pleide å si at det å være naken, var sundt. Og det kom jo godt med for Harry, ettersom han ikke var den sunneste av guttene. Han snudde seg mot oss, og både jeg og Christina flirte. «Harry!» sa jeg. Han rødmet. «Der var dere ja..» mumlet han. Niall og Louis lo. «Haha! Det var det vi sa! Når du skulle skifte, kom Christina og Sarah til å komme.» sa Niall. Han lo hysterisk. Jeg flirte litt. Harry løp inn på toalettet, og jeg gikk inn i rommet. «Hei folkens!» sa jeg og smilte. Jeg strakte ut armene, og Louis kom løpende mot meg. «Godt å se deg igjen, jenta vår!» sa han og smilte. Vi klemte hverandre - og som vanlig var det en skremmende hard klem. Louis var en brutal klemmer. Han klemte alt og alle, overralt - det viste alle. Jeg merket at Christina var blitt stående i døråpningen, og noen jenter, som tydeligvis var fans, var på vei inn i backstagerommet. «Lukk igjen, Christina» sa jeg fort. Hun reagerte ikke helt med en gang, men etter vært var hun tilbake på jorden og gikk inn i rommet, lukket og låste døra og smilte.




«Hei, jeg er Liam, hvordan går det?» spurte Liam henne. Christinas øyne gikk trill rundt. «Hei Liam! Jeg har aldri hatt det bedre?.» mumlet hun. Imens dette, kom Niall og klemte meg. «Hei du!» sa han og smilte. Mens han klemte meg, løftet meg han opp så jeg svevde opp i luften. Jeg flirte. «Hei Niall..» sa jeg kjærlig. Han satte meg ned, og smilte. Han så meg inn i øyene. «Jeg har savnet deg.» mumlet han, og skulle til å kysse meg. Hva var det han trodde? Vi var absolutt ikke sammen.. Måtte jeg virkelig si det til han? Heldigvis kom Zayn før kysset ble til ekte. «SARAH!» sa han og dyttet til Niall og klemte meg. «Vas happenin?! Jeg trodde du ikke skulle være med i dag.. du kom jo aldri!» sa han. Jeg ristet på hode. «Zayn, tulling.... Jeg er her nå! Og her er Christina, min fantastiske venn.» sa jeg og pekte bort på Christina som allerede hadde blitt god venn med Liam - de stod og pratet fortsatt. Hun så på guttene nå. «Heii dere!» sa hun med et smil. Hun hadde blitt bedre nå. Ingen nerver eller noe lignende. Guttene håndhilste på henne. «Vi gleder oss til å bli bedre kjent med deg!» sa Niall og smilte. Liam og Louis nikket, og Christina smilte. «2 minutter til show!» sa Paul, livvakten våres. Christina gikk ut av backstage rommet og gikk inn i salen, Harry kom ut av badet og vi ble igjen og gjorde kampropet. Nå var det tid for å rocke alt og alle!



Mer? :-)
Takk for fine tilbakemeldinger! Fortsett og kommentere - det gir meg masse motivasjon!

Dato: 11.05.2012   Kl: 17:32   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 5

Min største hemmelighet DEL 12

Etter samtalen med Niall, og taxien til meg og Christina endelig kom, satte vi oss inn i bilen. Christina var mest spent av oss. Jeg så på henne. Hun virket nervøs, men hun prøvde iherdig og skjule det. Jeg kikket ned i taxi-gulvet. Jeg tenkte på Niall. Alt han hadde gjort for meg. Det var helt fantastisk og uvirkelig. Jeg var jenta som var blitt mobbet mange år gjennom skolen ? ideelt sett hele livet. Nå var jeg den heldigste jenta som noen gang hadde levd. Det var i alle fall det jeg følte. «Liker du han?» spurte Christina, og brøt opp tankene mine. Jeg kikket på henne, og tenkte meg litt om. «Om jeg liker Niall?» Christina nikket. Likte jeg Niall? Gjorde jeg virkelig det? «Jeg vet ikke, Christina.. Han er jo kjekk og sånn.» mumlet jeg. Hun så på meg, og tok tak i hånden min. «Han er åpenbart forelsket i deg.» sa hun. Hun smilte, og jeg smilte tilbake. «Vel.. Jeg er ikke så sikker på det. Vi er jo bare gode venner, er vi ikke?» mumlet jeg. Jeg ble litt sjenert når jeg tenkte over at taxisjåføren hørte på alt vi sa. «Han kjøper et hus som dere kan bo i alle sammen, slik at alt blir enklere for deg. Han gir deg komplementer hele tiden. Hvor mange 'gode venner' gjør det for hverandre?» sa hun, og flirte litt. Jeg tenkte meg litt om. «Kan vi prate om dette senere?» sa jeg og så litt ned. «Når alle guttene er rundt? Javell..» sa hun småirritert.



Jeg og Christina gikk inn i konsertlokalet ? spente begge to. Jeg var spent fordi jeg skulle se mine beste venner igjen, men også fordi jeg nå skulle se Niall igjen. Etter en dag savnet jeg han. Ja, for det måtte jo ligge noe i det? Likte jeg han? Sånn, ?kjæreste-liker?? Christina var mest spent på å møte selve guttene. Jeg var stolt av henne, hun tok det mye roligere enn det jeg gjorde første gang. «Er du klar?» sa jeg når vi stod foran døren inn til backstage-rommet. Hun nikket iherdig. Jeg smilte, og lukket opp døren. Det som var på innsiden av døren overrasket oss. Jeg begynte å flire litt.


 

Mer? :-) Håper dere forsatt liker denne historien! Lite oppdateringer på denne fortiden. "gotta be you" er en utrolig bra historie skrevet av Pernille, min kjempe koslige kusine! :-) Håper dere forsatt er keen på mer på denne! Gi meg inspirasjon til å fortsette å skrive - gi en kommentar om hva du syntes!

Dato: 10.05.2012   Kl: 20:49   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 3

Heeey

Ville bare si at det er jeg altså Pernille som skriver på den historien som heter : don't you know who I am?
Jeg pønsker ut et nytt navn, som vil komme imorgen var planen:) samme historie nytt og bedre navn!

Og takk til alle som liker historien min!
xx
Dato: 08.05.2012   Kl: 00:07   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 1
Stikkord: one direction

Min største hemmelighet DEL 11?


Jeg så dere lengtet og spurte etter denne historien! Takk for det. Forfatteren av den andre, er ikke meg, men alikavell! Takk for alt posetivt. :-) Vi som blogger her setter så stor pris på det. beklager for lite oppdateringer i det siste - vi kommer sterkere tilbake nå!



Jeg snudde meg mot henne, og smilte litt. «Dette er jo fantastisk!» sa hun. Christina så på meg, og jeg så på henne. «Hva da? ..» mumlet jeg. «Du er med i One Direction, Sarah!» sa hun. Jeg så på henne, med skakket hode. «Så du er ikke sur på meg? Jeg mener.. Jeg har holdt dette hemmelig for deg hele tiden.» mumlet jeg. Jeg satte meg i soffaen igjen, og hun kom etter. Hun ristet på hodet. Smilet mitt ble større enn noen gang. Hun klemte meg. «det er såå.. Jeg blir starstruck bare å se på deg!» sa hun sprudlende. Jeg lo. «Er du virkelig sammen med de HVER DAG?» fortsatte hun. Jeg nikket. Plutselig ringer telefonen, og jeg kikker på den. «det er Harry.. Kan jeg ta den?» spurte jeg henne. Jeg viste hun ville si ja. Hun var stor fan av Harry, og hun ville vært starstrucked bare hun hadde hørt stemmen hans. Hun nikket ivrig. «Høyttaler! Høyttaler!» sa hun like ivrig. Jeg trykket på ?svar? og deretter på høytalerknappen. «Hei Harry!» sa jeg smilende. «Sarah! Jeg må fortelle deg noe! Dette er supert!» sa han og jeg hørte gjennom telefonen at de fire guttene satt der og lyttet. «Kom igjen!» sa jeg spent.



«Det er jo helt fantastisk!!!» sa jeg glad. «Så du kan flytte inn så fort han har fått huset.» sa Harry. Jeg så på Christina. ??wow?? hvisket jeg til henne. Niall hadde kjøpt et mega stort hus, og nå ville han at jeg skulle flytte inn. Alt gikk så fort nå? Men ? jeg likte det. «Mendu!» sa jeg fort da jeg hørte at Harry skulle til å si ha det og legge på. «Ja?» sa han nysgjerrig. «Kan Christina være med i dag? Eller liksom.. Backstage? Jeg tror hun vil like det.» mumlet jeg. Jeg kikket opp på henne. Hun smilte og hadde tårer i øyene. Hun var kanskje One Directions største fan. «Klart det! Ta hun med deg! Vi ser frem til å møte hun.» mumlet han også. Jeg smilte litt for meg selv, og så ned i sofaen. «vi snakkes da.. Vi drar nok snart.. Ser deg om 1 time.» mumlet jeg . «Vi snakkes, beste.» sa han. Jeg hørte at Niall var i bakgrunnen. «Hils! Hils! Du må hilse, Harry!» hørte jeg han sa. Jeg fniste litt. «Niall! Jeg er glad i deg. Sees» sa jeg slik at han hørte det. Jeg la på, og la telefonen på bordet vedsiden av. Christina så fortsatt på meg med store øyne. «Dette er uvirkelig..»  mumlet hun. «Jeg skal få treffe One Direction!

«Jeg klarer snart ikke å vente.... Kan ikke taxien komme snart?» sa Christina og gikk frem og tilbake på gaten. Vi hadde stått og ventet på den i en halvtime nå.. «Jo.. Vi er nødt til å komme oss av sted..» idet jeg fikk sagt det siste ordet, ringte Niall. Jeg tok den så raskt jeg kunne. «Sarah! Dette haster altså.... Når skal du ta dette seriøst? Du er nødt til å komme helt presist!» sa han irritert. Jeg gikk frem og tilbake, jeg også. «Niall, ro deg ned.. Vi kommer snart! Taxien er bare litt sen..» mumlet jeg, og prøvde og berrolige han med stemmen min. «Åh.. sorry.. Men, dere kommer snart? Dere er ikke bare litt sene, dere er kanskje mer enn altfor sene, tenk!» fortsettet han like stresset. Jeg måtte le litt. Han hørtes jo ut som en liten unge.. «Joda, jeg ringer bare til en annen taxi» sa jeg. «fint, vennen. Jeg savner deg» sa han plutselig. "Det er en dag siden vi så hverandre, Niall." sa jeg og ristet litt på hodet for meg selv. " Jeg vet.. Men du er helt... fantastisk"



 

Dato: 07.05.2012   Kl: 20:47   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 3

Konkuransse!

Tenkte å lage en liten konkuransse. Vinneren blir kåret til bloggens største One Direction fan! woho, hvor kult er ikke det?

Alt du trenger å gjøre er og vite hvem sine øyer det er på bildet under, kommentere under, og den som har alle riktige først, vinner hele konkuranssen.

Så er du klar? Here we go!



Så, ta fram konkuransse-instinktet og ja, ha det gøy!

 

SETT I GANG.

- Monica.

 

Dato: 03.05.2012   Kl: 17:35   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 3

Min største hemmelighet DEL 10

Jeg så på henne. Hva skulle jeg gjøre nå? Jeg sukket. «vell? Det er noe jeg har holdt hemmelig veldig lenge nå» mumlet jeg lavt, og nervøst. «Hva er det? Liker du ikke One Direction lenger?» spurte hun. Skulle jeg fortelle det? Ville hun bli sur? «Joda.. Men..» mumlet jeg. «La oss gå opp.» sa jeg og dyttet henne oppover trappen. «Jamen..» mumlet hun, men jeg bare dyttet henne oppover trappen. Jeg lukket døren etter meg når vi kom inn i rommet. «Jeg vet ikke om det er så lurt at jeg forteller dette til deg.» sa jeg og satte meg i sofaën oppe på soverommet hennes. Hun nikket. «Du skjønner.. grunnen til at jeg er så opptatt er..» sa jeg. Jeg så på henne. Jeg kunne bare ikke si det. Jeg kunne det ikke. Hun nikket igjen. «ja?» sa hun. Hun ventet. Livet mitt kom til å bli forandret på bare et par sekunder. «Det er fordi jeg er medlem i One Direction. Jeg er med dem hele tiden. Jeg er med på konserter, er backstage med dem og turnerer rundt med de.» mumlet jeg. Hun så på meg med store øyer. «Du tuller?» spurte hun. Jeg vet ikke om hun var sur eller overrasket. Jeg nikket. Jeg kunne ikke tro at jeg hadde fortalt det. «wow..» mumlet hun. Hun så ned. Det var da Niall ringte. Jeg fiklet opp telefonen. «Kan jeg ta denne? Det er Zayn. Zayn Malik?» mumlet jeg. «Ta på høyttaler» sa hun og så på meg. Hun ville nok høre om det virkelig var sant. Jeg kunne ikke tro det selv. Jeg nikket. Jeg svarte, og skrudde på. «Hei Zayn.» mumlet jeg. «Hei vennen! Er du med Christina? Er det så gøy som du håpet?» sa han. Jeg så på Christina, og smilte litt. Hun satt i sengen og måpte. Jeg forstod det. Det var ikke hver dag bestevenninnen din egentlig var bestevenn med guttene og medlem, i et av verdens mest populære boyband. «Jeg er med Christina ja.. Vel, det ble litt feil, merker jeg..» sa jeg bare. Jeg så ned. Jeg kunne kjenne Christina kikke på meg. «Alt bra? Jeg mener, det går fint, ikke sant? Du høres ikke glad ut.» mumlet han nervøst. «Jeg fortalte det.» sa jeg og så opp på Christina igjen. Jeg trakk på smilebåndet. «Fortalte du det? Akkurat som Louis sa? Hva skjer nå?» spurte han. Jeg kunne høre Louis juble i bakgrunnen. Jeg smilte litt for meg selv, da jeg hørte det. «Jeg måtte. Hun har kjøpt billetter til konserten i kveld. Jeg vet ikke hva som skjer nå..» mumlet jeg. Christina reiste seg fra sofaën, og gikk bort til soveromsvinduet. «Jeg kan ringe deg igjen.» mumlet jeg, og la på. «Christina?. Unnskyld.» sa jeg. Jeg gikk etter henne. «Jeg bare.. jeg kunne ikke fortelle det.» sa jeg. Hun sa ingenting. Hun var helt stum. Jeg sukket. «Jeg er verdens dårligste venn, jeg vet.» mumlet jeg. Jeg slapp posen med klær ned på gulvet. «Jeg kan gå vis du vil.» fortsettet jeg, tok posen opp igjen, og gikk mot døren. Hun snudde seg mot meg. Hun smilte. «Ikke gå!» sa hun fort.


_________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Dårlig innlegg, ja jeg vet. Sorry! Skal bli bedre. :-)

- Monica

 

 

Dato: 02.05.2012   Kl: 16:55   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 2

Min største hemmelighet DEL 9

 

Pappa så på meg. Han klemte meg, mens jeg bare prøvde å trekke meg unna han. «Jeg hørte hva du sa i stad.» mumlet jeg. Jeg tok tak i bagasjen min. Mamma så på meg. Pappa også. «Jeg bare sa det jeg mente..» mumlet han. «Får jeg ikke jobbe med det jeg vil? Jeg mener, hvem stoppet deg ved å bli det du er i dag? Det er feil. Du er jo aldri her lenger. BARE pga. jobben.» sa jeg. Jeg var både trøtt og irritert - ingen fin kombinasjon. Han ble stum. «Vel.. ingen. Men du kan så mye bedre, Sarah.» sa han og gikk inn i stuen igjen. Jeg fulgte han med blikket helt til jeg ikke så han lenger, og blikket flyttet seg raskt over på mamma. «Når drar han igjen?» spurte jeg. «Jeg har noe å fortelle deg. Uten han.» sa jeg. Hun så på meg. «I morgen.» mumlet hun. «Kan du ikke i det minste prøve å være hyggelig med han?» fortsatte hun, og strøk meg på ryggen. Jeg ristet raskt på hode. «Nei.» svarte jeg bare. Hun sukket. «Vel.. Gå og legg deg nå, du er nok sliten ..  Vi snakkes til frokost.» sa hun og gav meg en klem igjen. Jeg smilte, og gikk opp trappen. Soverommet mitt var i tredje etasje, så det var ''langt'' å gå. Jeg gikk opp trappen, inn på soverommet, og la meg ned i sengen. Jeg fiklet litt med mobilen min. Jeg sendte en tekstmelding til Niall. «Nå er jeg endelig hjemme. Turen gikk fint, men, det ville ha vært bedre om du var der. Savner deg allerede. Vi snakkes, Niall. <3» skrev jeg, og sendte den. Jeg smilte for meg selv. Det tok lang tid før jeg fikk svar. Jeg kikket på mobilen rett før jeg sovnet. Jeg hadde fått svar av Niall. «Så bra at alt gikk fint. Glad du er vell hjemme! Jeg og Zayn er på hotellrommet vårt nå, Liam, Harry og Louis er ute med noen andre søte folk.. Vi savner deg! Kos deg med Christina i morgen, det blir sikkert fint.. Men husk, vi er de beste! Hihi, glad i deg da. Nattaklem og et kyss på kinnet fra meg!» hadde han skrevet. Jeg sovnet med et smil om munnen.




Jeg våknet opp om morgenen. Klokken var 10, og jeg følte meg i et strålende humør. Solen strålte inn på soverommet.«Gooood morgen kjære Sarah!» sa mamma når hun kom inn på soverommet mitt med et helt brett med mat til meg. «Det er strålende vær i dag! Det blir sikkert utrolig morsomt med Christina!» fortsatte hun. Jeg sukket. Mas, mas, mas. «Hei... mamma.» mumlet jeg bare. «Her har du litt mat!» sa hun. Hun satte brettet med maten foran meg. Det var mer enn nok mat. «Jeg er ikke sulten, mamma» mumlet jeg og reiste meg opp fra sengen. Jeg gikk bort til klesskapet. «hmm.. Er det noe galt? Gleder du deg ikke til du skal ut med Christina?» spurte hun. «Jeg er trøtt.. Nettopp stått opp. Jeg mener, du skjønner? Ikke sant?» mumlet jeg. Hun nikket. Jeg fant frem et av mine favoritt klesplagg. Tights og en hettegenser. Enkelt, men effektivt.  Jeg så ut vinduet. Utsikten var helt fantastisk fra mitt soverom. Jeg så utover New Yorks gater. Bilene, menneskene og de hjemløse, men utrolig fine kattene, som jeg alltid hadde hatt lyst til å ta med meg hjem når jeg var på shoppingturer med mamma til byen når jeg var liten. Jeg så alt dette fra et vindu ? og det var fantastisk.  
              
Klokken nærmet seg to, og som avtalt tidspunkt med Christina, satt jeg og mamma på vei til henne. Mamma kjørte meg denne gangen. Sist gang jeg hadde vært hos Christina, øvelseskjørte jeg bortover til henne. Det var ikke langt, men det var morsomt. Det gikk ikke så bra som forventet ? Jeg krasjet bilen og både jeg og mamma fikk et par skader. Det hadde gått fint. Mamma ble bare ufattelig sur på meg. Hun sa hun aldri skulle la meg kjøre igjen og denne gangen trodde jeg på det. Jeg hadde faktisk ikke fått lov til å kjøre siden den gangen. Jeg fiklet opp mobiltelefonen min og slo inn nummeret til Christina. Jeg gledet meg nå. Virkelig. Jeg ventet på at hun skulle svare. Jeg hørte henne. «Hei Christina! Jeg er snart hos deg..» mumlet jeg og smilte for meg selv. «Er du? Wow! Jeg gleder meg veldig? Jeg savner oss to!» sa hun. «Vi sees om fem.» mumlet jeg og la på.                             

Jeg gikk mot ytterdøren på huset til Christina. Jeg banket på. I hånden hadde jeg posen med det hun sa jeg måtte huske. Pene klær. Jeg viste ikke hvorfor, men.. Hun kom ut, og smilte. «heeei!» sa hun smilende, og gav meg en klem. «Hei..» mumlet jeg og smilte. «Endelig!» sa hun, og jeg bare nikket, og smilte. «Kom inn!» sa hun og smilte. Jeg gikk inn i huset. Det var et lite, hjemmekoselig sted. Hun bodde alene. Moren og faren hadde flyttet ut etter at de fant ut at hun festet, og drakk alkohol. «Dette blir gøy!» sa jeg. Jeg håpet det ville bli det. Om jeg kjente Christina rett, hadde hun nok funnet på noe vi kunne gjøre, som vi aldri kom til og glemme. Hun nikket. «Gjett om! La oss gjøre oss klare!» sa hun. «Hva skal vi egentlig?» spurte jeg når vi var halvveis mot soverommet hennes. «Vell.. Det skulle være en overraskelse til vi var der men? vi skal på One Direction konsert! Neste konsert er ikke langt unna her!» sa hun strålende glad. Jeg så på henne. «One Direction konsert?» spurte jeg nervøst. «ehh?» mumlet jeg. Hva skulle jeg gjøre nå?

 

Dato: 30.04.2012   Kl: 16:23   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 4

Min største hemmelighet DEL 8

 

Vi var fremme på et gatekjøkken i nærheten av konsert-område. Det var sent på natten, og vi kunne være alene, uten å bli avbrutt av elleville fans mens vi spiste.  «åh.. Nandos!» sa Niall når ?kelneren? kom med maten. «Dette kan ikke bli bedre» mumlet jeg og smilte. Vi begynte og spise. «Så.. Blir du her i byen til i morgen?» spurte Liam og stappet i seg en god bit av Nandos?en sin. Jeg så på klokken og ristet på hode. «Jeg tror jeg må ta et fly snart.. Siden jeg skal være med Christina i morgen. Jeg dropper skolen, men jeg trenger litt tid..» mumlet jeg. Louis prøvde å treffe restene av sin Nandos rett i søppelkassen ? uten hell. Niall og Zayn lo, men Louis snudde seg, og furtet. «Skal du ta fly alene?» spurte Liam overrasket. «Ja.. Jeg er ikke fem år, det går nok fint.» mumlet jeg mens jeg gikk mot søppelkassen med restene fra maten min. «Tar du opp mitt også?» spurte Louis, og pekte på hans mat som lå strødd utover foran søppelkassen. Jeg tok det opp, og kastet det også. Louis smilte. Liam så på meg. «Jeg vet du er tøff nok til å ta fly alene.. Men, blir det ikke litt stressende?» spurte han. «Jeg kan ikke droppe Christina nå.. Jeg har gjorde det nok ganger, Liam.» mumlet jeg lavt. «Klart det. Beklager.» sa han bare. Like etter kom Zayn til jorden igjen. «Så du skal dra nå?» spurte han overrasket. «Jeg må nok det. Jeg ser dere jo igjen i morgen! Showtime, gutta!» sa jeg og smilte. Jeg var på vei ut av gatekjøkkenet. De vinket til meg. «Vi sees!» sa Liam og Harry i kor. Louis satt og vinket som et lite barn gjør når isbilen kjører rett forbi huset deres. «Ha det da, Babe.» sa Zayn. Det var ikke overraskende tull det han sa, men det var søtt. Niall reiste seg, og gikk mot meg. «Vi snakkes da..» sa han og kysset meg på kinnet. Jeg ble litt overrasket, men jeg likte det, på en måte? «Dra hjem til hotellet og pakk nå, så snakkes vi i morgen.» fortsettet han. « Vi sees, Niall.» sa jeg og smilte. Jeg vinket til de andre, og løp ut av sjappen.




 Jeg satt på flyet. Klokken var allerede over midnatt, heldigvis var det ikke langt igjen av flyturen. Jeg kikket ut av vinduet. Jeg hadde sikret meg en utrolig fin utsikts-plass og det føltes ut som om jeg fløy på skyene som var rundt meg. Livet var virkelig herlig nå! Jeg og Niall hadde det fint, jeg hadde verdens beste venner og jeg og Christina var som vi alltid hadde vært. Det kunne bare ikke bli ødelagt på noen måte nå.              Jeg var fremme i New York og jeg satt i taxien på vei hjemover. Mamma og pappa hadde nok lagt seg, så jeg var forberedt på å måtte liste meg inn i huset, og inn til den lille kjernen av huset ? soverommet mitt. Jeg steg ut av taxien og taxisjåføren fulgte meg ut og hjalp meg med pikkpakket jeg hadde dratt med meg. «Takk!» sa jeg, smilte, og betalte han. «Bare behold resten..» mumlet jeg og slet med meg bagasjen bortover til ytterdøren. Jeg lukket opp døren, og gikk inn. Jeg hørte mamma og pappa satt i stuen og snakket. «Vi kan ikke la hun gjøre det! Hun burde være klok nok til og velge noe annet enn en sangkarriere med 5 gutter!» hørte jeg pappa sa. Jeg sukket. De hadde nok ikke hørt at jeg hadde kommet. «Jeg er hjemme!» sa jeg bare, og ville egentlig glemme det jeg akkurat hadde hørt. Det var sårende. Pappa kunne ikke bestemme slikt. «Sarah? Allerede? Vi trodde du ble ved guttene til i morgen!» sa mamma. Hun kom og klemte meg. «Hvordan gikk det??» spurte hun spent. Jeg smilte. «Jeg tok flyet hjem, raskere enn jeg hadde forventet selv. Jeg skal ut å møte Christina i morgen.» sa jeg. Jeg smilte. «Det gikk kjempe fint. Helt fantastisk, som alltid!» fortsatte jeg. Jeg ville ikke fortelle om at jeg faktisk var offisielt medlem i One Direction til mamma enda. Ikke så lenge pappa var der. Pappa kom inn i gangen, og jeg så på han. «Åhei.. pappa..» mumlet jeg. Jeg sukket.



Mer?

Dato: 29.04.2012   Kl: 21:33   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 1

Min største hemmelighet DEL 7

Guttene så på Niall. «Såå.. Hva svarte hun?» spurte de. Jeg satt ved siden av Niall, og smilte. Jeg ville ikke si noe selv. Viste de andre guttene at han hadde følelser for meg også, siden de viste alt annet? «Hun svarte selvfølgelig ja!» sa Niall uavbrutt denne gangen. De startet å klappe, og jeg flirte litt. «Så stort er det ikke..» mumlet jeg. Liam og Zayn hoppet opp og ned. «Så utrolig bra!» sa de i kor. Harry nikket med. «Det er oss 6 nå.» mumlet han lavt. Zayn klemte meg. Jeg flirte bare. «Du kan sikkert ikke vente med å fortelle det til venninnene dine! Jeg mener, ring de! Fortell alt!» sa Louis mens han fortsatt knasket på en gulrot. Det stemte.. Jeg kunne ikke vente med å fortelle det? I alle fall ikke til Christina. Men.. Alt ville bli så annerledes. Jeg ville være midtpunktet i vennegjengen uansett. «Ehh.. Jeg er ikke helt sikker på det.» mumlet jeg lavt. Niall la hånden sin over skulderen min, slik at jeg ble sittende i armkroken hans. «Det er vel kanskje lurt å vente..» mumlet han. Harry gikk bort til louis. «Er det ikke nok gulerøtter for i dag, Lou?» sa han og rev fra han guleroten han hadde i hånden, og løp rundt i rommet. «Harreh! Dust!» sa han irritert og løp etter Harry. Niall lo, men jeg bare satt der. Jeg tenkte på Christina. Jeg var absolutt ikke en god venn lenger. Jeg hadde holdt alt hemmelig for min aller beste venn. Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt? Jeg tenkte på mamma og pappa også. Det var så rart uten mamma her backstage.. Hun pleide alltid å være her for meg. Nå var hun med pappa. Den utrolig mega teite dusten som ikke brydde seg om noe annet en seg selv og jobben sin. Det var da, midt i tankene, mobiltelefonen ringte.


«Hallo?» sa jeg nysgjerrig. «Hei, det er Christina..» hørte jeg bare. Jeg hysjet litt på Louis og Harry som løp rundt og kjeftet på hverandre, etter den lille ?gulrot-skandalen?. «Ja, hei.. Beklager at jeg ikke har ringt altså..» sa jeg. «Det går fint? Jeg måtte bare høre stemmen din igjen. Du skjønner, jeg føler ikke bare at du bryr deg om meg lenger.» sa Christina. Det hørtes ut som om hun var på gråten. «Jeg lover deg.. Jeg bryr meg om deg. Du er min beste venn, Christina.» mumlet jeg. Måtte jeg virkelig ta denne samtalen nå? Guttene stirret på meg, spesielt Niall. «Så.. Hva om vi finner på noe i morgen? Jeg har en overraskelse til deg. Du kan ikke si nei til dette? Det er helt vilt!» sa hun sprudlende. Jeg tenkte meg litt om. I morgen var det også konsert..Men det var jo ikke langt unna, bare 45 minutters kjøretur, og det ville gå fint. «Ja, i morgen har jeg tid! Jeg kommer over til deg?» spurte jeg. Niall så på meg, og rynket på nesen. «Ja, kom hit ved 2-tiden. Husk å ta med deg noen finklær.» minnet hun meg på, og jeg smilte bare. Hva hadde hun funnet på nå, tro? Hun var alltid slik. Overraskelser hele tiden. Det var søtt. Ingen var som Christina. «Vi sees da. Det blir sikkert utrolig gøy, uansett hva vi skal gjøre!» sa jeg. «Jepp, jeg lover det blir fantastisk! Vi snakkes, Sarah!» sa hun og la på. Jeg fikk ikke trukket ?avslutt samtale? før Niall ble helt hysterisk. «Det er jo konsert i morgen! Du kan ikke være med noen andre da. Vi trenger deg!» sa han stresset. «Slapp av, det vil nok ikke ta lang tid. Vi skal sikkert bare spise middag, eller noe..» forsikret jeg han om. Han nikket rolig, og smilte. «Takk og lov..» mumlet han. «Apropos middag? Er det noen som blir med og bestiller Nandos?» spurte Harry. «Mat.. nam..» mumlet Niall og spratt opp av sofaën. «Klart det!» sa Louis og jattet med. Vi reiste oss alle sammen, og gikk ut døren til backstage-rommet.



Mer? :-)

Dato: 29.04.2012   Kl: 15:06   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 2

Min største hemmelighet DEL 6

 

Jeg så på han. Jeg tenkte meg litt om, og sukket. «Jeg kan ikke la denne sjansen gå fra meg? Og jeg kan ikke la du gå fra One Direction, på grunn av meg.» sa jeg og smilte. «Så du er med?» spurte han nysgjerrig. «Så klart er jeg med, Niall! Dette kommer til å bli så gøy!» sa jeg. Smilet hans var enda bredere enn før. Han strakte ut armene over armelende på setet og gav meg en av de største klemmene jeg noen sinne hadde fått. Louis hadde aldri klemt meg så hardt engang, og han var en brutal klemmer. «Jeg er så glad i de? Jeg mener, jeg er så glad for at du vil være med!» sa han. Det hørtes ut som om han slet litt med å finne de riktige ordene nå, akkurat sånn som jeg, så jeg sa ingenting ? jeg bare smilte og nøt stunden. Idet vi klemte hverandre, landet flyet rolig ned på bakken, og vi var i Frankrike. 1 times kjøretur igjen nå, så var det konsert! Dette kom til å bli så bra!



«Er alle klare?» ropte Liam mens guttene stod samlet rundt i en ring med armene rundt hverandre. «JA!» ropte de tilbake. Jeg stod uten for ringen og så på. Det føltes liksom ikke rett og bli med på kampropet deres enda, så jeg holdt meg heller unna. «Sarah må være med, da dere..» mumlet Louis lavt. «Ja, er du klar, Sarah?» spurte Liam. Niall lo. Jeg nikket spent. «Klart! Nå er det Showtime!» sa jeg og hoppet opp og ned. «Okei, la oss rocke Paris!» sa Niall og gikk mot sceneutgangen. Vi andre gikk etter. Vi ble tatt i mot med hylende jenter, klappende mødre som hadde fulgt døtrene sine på konsert, og alle de andre som var der kun fordi det var en slags konsert. Vi sang, en etter en, solo eller solo. På ?What Makes You Beautiful? pekte de på meg, under refrenget. Særlig Niall. Det var så søtt! Jeg følte meg som ja.. Verdens heldigste. Jeg var utrolig heldig som fikk være med på noe slikt som dette. Hvem andre 17?år gamle jenter får være med i bandet til 5 utrolig kjekke gutter? Mulig det var fler, men ingen andre som fikk være med i One Direction. Dette var livet nå.



Vi avsluttet konserten med ?Gotta be you? mens jentene i publikum var, ikke veldig overrasskende, veldig sjalu på meg. «Tusen takk, Paris! Vi ser dere snart igjen!» ropte Louis og Harry i kor. Vi andre 4 stod bare og smilte, mens vi ventet på at de skulle stoppe å rope på oss, siden de ville ha mer. Vi vinket farvel og gikk inn backstage. «For et liv!» sa jeg og slang med ned i sofaën. Niall og Zayn kom etter og satte seg ned ved meg. De nikket. «Jeg vil gjøre det igjen!» sa Harry og gikk rundt om i rommet og furtet. Louis knasket på noen gulerøtter han hadde fått tilkastet på scenen. «Mm.. godt!» sa han mens han gomlet de i seg.  «Ja, nå fikk du endelig de gulerøttene du maset sånn om.. Noen kastet et par gulerøtter på meg også, det gjorde vondt!» mumlet Liam som satt i sminkestolen og tørket av seg svetten. «Jeg fikk et par poteter der jeg sto, jeg vet ikke hva de mente med det..» sa Harry og plukket opp en potet han hadde tatt med seg. Han kastet den bort på Niall. «POTET!» skrek Niall, og alle begynte å le. Zayn ble hysterisk, og lo som om han aldri hadde gjort annet. Jeg dyttet til han, og smilte. «Du er så barnslig..» mumlet jeg og flirte. «Hmm. Jeg barnslig? Haha, aldri, Sarah.» mumlet han surt. «Forresten? Fikk du spurt Sarah, Niall?» fortsettet han. De andre guttene så spent bort på Niall. «Jepp.. Etter mange avbrytelser...» mumlet han og så ned. Jeg satt bare å hørte på.


//backstage


//backstage

 

Dato: 28.04.2012   Kl: 18:13   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 3

Min største hemmelighet DEL 5

Niall så på meg, og jeg så på han. Han var kledd i en rød ?bestefar?genser og et par beige bukser, som egentlig var Louis sine. Han hadde også på seg Zayns grønne caps. Jeg kikket på han. «Ja. Vi ble avbrutt i stad..» mumlet jeg og flirte litt. «Det er så typisk Harry.» sa han med et brekk i stemmen.. Jeg nikket, og smilte litt. Jeg tenkte. Jeg lurte så fælt på hva han skulle si meg i stad «Hva var det egentlig du skulle si meg?» spurte jeg. Niall så på meg. Han tok tak i hånden min. «Jo.. Jeg hadde nesten glemt det.» sa han. Jeg så han løy. Han var ikke så god til å ljuge, det viste alle. «Dust..» mumlet jeg, og smilte. Han lo litt. «Jo.. Du skjønner.. Jeg tror jeg har?» sa han. Han så på meg, med sine utrolig vakre og knall-blå øyer. Jeg ventet. «Jeg tror jeg har fått følelser for deg..» forsettet han lavt. Jeg så på han med store øyer. Wow.. Niall Horan fra selveste One Direction hadde følelser for lille meg. Sarah, liksom! «Har du? Jeg mener.. Eh..» stønnet jeg. Jeg viste liksom ikke hva jeg skulle si nå. Alt kom til å bli så annerledes. Han nikket bare og jeg smilte stort. «Jeg vet ikke hva du føler, eller om du bare vil være venner liksom..» mumlet han, og så ned på flygulvet. Jeg så på han. «Jeg vet ikke jeg, Niall.» mumlet jeg.. Jeg viste det jo godt. Jeg var jo utrolig glad i Niall. Han var jo den aller beste. Men.. Alle de andre? Hva med dem? Kom de til å bli sure? Det var så mange tanker jeg hadde i hode nå. Niall sukket. «Så da vil du kanskje ikke flytte inn til meg? Eller, jeg mener, være konstant med oss, på en måte. Bli en del av One Direction. Turnere med oss, hele tiden?» sa han. Jeg så på han. Alt kom så fort. Jeg skulle til å åpne munnen for å si noe, da jeg ble avbrutt. «Såå.. Vas Happenin???» hørte vi fra baksete.



Niall sukket. «Zayn! Du må jo alltid ødelegge!» sa Niall irritert. Zayn flirte. Jeg flirte også. Jeg så på Niall. «Det går fint, Niall, vi kan ta det en annen gang, vennen.» sa jeg og smilte. «Vennen? Når ble dere så gode venner at dere kaller hverandre «vennen»?... sa Zayn og så ut som et spørsmålstegn i fjeset. Jeg flirte. Niall så på meg, og smilte. Plutselig dukker Liam opp vedsiden av Zayn. «Zayn, skjønner du ikke noen ting?» Han dyttet til Zayn. Jeg bare fortsatte å flire, mens jeg så på de. Zayn så på meg. Og så på Niall. Han tenkte seg litt om. «Sorryy.. heh.» mumlet han og satte seg på plass i setet sitt igjen. Jeg så på Zayn. «Takk..» mumlet jeg. Niall smilte litt. Han holdt fortsatt hånden min. « så..» sa han. «Vil du være med oss? Bli offisielt medlem av One Direction familien?» fortsatte han. Jeg så på han. Hvor gøy hadde det ikke vært? Være med i One Direction. De kom til å bli 6 medlemmer. Zayn. Niall. Harry. Liam. Louis. Sarah. Det hørtes ikke riktig ut. Det kunne ikke bli det samme med meg. Livet mitt ville ikke bli det samme heller. Christina? Hva med henne? Ville hun bli sur?Jeg var så redd. Det var så mye som kunne skje om jeg sa ja. «Ville du blitt sur om jeg sa nei?» spurte jeg han. Han så på meg, og sukket. «Mener du at du ikke vil?» Niall sukket igjen. «Jo? Jeg bare.. Jeg må liksom droppe ut skolen. Hva ville mamma og pappa si? Pappa kommer til å drëpe meg.» sa jeg. Niall så på meg. «Skulle han drëpe deg fordi du er lykkelig? For en pappa du har?» Jeg så på han. Han hadde et poeng. «Men, ville du blitt sur om jeg sa nei?» gjentok jeg. Niall nikket. «Du er alt for meg nå. Hadde du sagt nei, hadde jeg droppet ut av One Direction.» mumlet han. Jeg så på han. Mente han dette? «Niall? Dette er ikke lett for meg, men..»



Noen som vil ha mer?


 

Tusen hjertelig takk for alle fine tilbakemeldinger på historien min! Det gjør virkelig at jeg fortsetter med å skrive! Takk! :-)

Dato: 28.04.2012   Kl: 12:31   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 1

Min største hemmelighet DEL 4

«Det går fint» sa Louis og kjørte like fort som han hadde gjort. Jeg så på Zayn, og smilte. Tiden gikk og det var stille i bilen hele veien. Vi var fremme på flyplassen, og vi satt og ventet på Liam og Harry. De var forsinket som vanlig. Jeg trippet med beinet, og gikk rundt i airporten. Niall så på meg. Det hadde han gjort lenge nå.. «Er det noe, Niall?» spurte jeg. Jeg så på han. Jeg gikk til han, og satte meg vedsiden av han. Han tok hånden sin rundt meg. «Jeg bare.. Jeg vet ikke hva jeg føler nå.» sa han. Jeg skakket litt på hode. «Hva du føler? Hva mener du?» spurte jeg. «Jeg bare.. Du er helt utrolig. Du stiller alltid opp for meg.. Uansett..» mumlet han mens han så ned. Han trakk til seg armen igjen. Jeg så på han. Jeg smilte litt. «Så søt du er.» mumlet jeg lavt. Han så på meg. Vi så hverandre i øyene. «Er det ikke veldig stressende å gå på skole, og være med oss på konserter nesten hver eneste dag?» sa han. «Jeg mener, det må være veldig slitsomt...» fortsatte han. «Jo.. Litt. Jeg skulle ønske jeg kunne vært med dere hele tiden. Droppet ut av skolen liksom.. Slik at jeg hadde sluppet å reise» sa jeg. Jeg så på han, og han så på meg. «Jeg skjønner...» mumlet han. Han så ned. Det ble stille en god stund. Litt kleint, på en måte, men også veldig naturlig. «Jeg bare lurte på noe..» sa han plutselig. Jeg skvatt til. « eh?. Ja!» sa jeg skremt. « Vil du ..»
 


Niall så på meg. «Vil du kanskje... ja, altså...» sa han nervøst. Jeg ventet på det som skulle komme. Jeg ante ikke hva det var. Når det kom fra Niall, kunne det være hva som helst. «Jeg lurte på om du ville ... » sa han før Harry kom løpende, og avbrøt oss. Niall sukket. «Kom! Dere må komme nå! Flyet går om 3 minutter, og Louis holder på å klikke på meg på grunn av krøllene mine, og fordi jeg ikke tok med gulerøtter, jeg heller....» sa han. Niall sukket igjen. Jeg så på han, og jeg sukket, jeg også. Harry måtte jo selvfølgelig ødelegge... «Klart det.» sa jeg og reiste meg. «Kom.» sa jeg til Niall. «Jeg kommer...» mumlet han mens han så ned i gulvet. Jeg tok med meg håndvesken og gikk med Harry mot de andre guttene som stod der og trippet. «Avbrøt jeg dere?» spurte Harry, mens vi gikk bortover. Jeg sukket. «Ja» svarte jeg bare. Niall kom etter, og alle var klare. Zayn stod og ventet, og smilte ekstra bredt når Niall kom. «Fikk du spurt henne?» sa han spent. Niall ristet på hode. «Harry kom ... og ja. Du vet. Vi er nødt til å gå nå.» sa han og gikk inn mot flyets inngang. Jeg, Zayn og de andre fulgte etter med et stort mellomrom. Niall og Harry med hverandre, som forøvrig kranglet om at ingen hadde tatt med gulerøtter til Louis. Jeg og Liam gikk bakerst og småflirte av Niall og Harry, og Louis sammen med livvakten deres. «Jeg er sikker på at de har noe gulrot-snacks på flyet» forsikret Liam Louis om. «Det er ikke sikkert!» sa Louis. «Og dessuten, savner jeg mamma.» fortsatte han. Jeg flirte litt igjen. Vi gikk inn i flyet, og satte oss ned. Harry og Louis i samme sete, Liam og Zayn i samme og jeg og Niall i samme sete. Nå kunne Niall endelig si hva han ville.

Dato: 27.04.2012   Kl: 23:56   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 4

Min største hemmelighet DEL 3

Søta? Kalte han meg søta? Jeg smilte litt for meg selv. Jeg parkerte sykkelen inne i garasjen hjemme hos mamma og småløp inn i huset. «Mamma! Vi må forte oss! Niall og Zayn venter på oss.» sa jeg og løp inn i stuen. Mamma satt der og så på Greys anatomy som hun alltid pleide.. Hun skvatt til da hun så meg. «Jeg blir ikke med til Paris. Faren din kommer hjem i dag, og jeg vil heller være her hjemme. Du klarer vel deg med gutta, du?» sa hun. Jeg så på henne. Skulle hun ikke bli med? «Du må bli med! Jeg har aldri hatt en konsert uten at du er backstage?» sa jeg og satte meg i sofaën. «Det kommer til å gå bra, jenta mi.» forsikret hun meg om. «Jeg hjelper deg å pakke ned alt.» fortsatte hun og vi reiste oss på likt, og gikk opp på soverommet mitt. Jeg slang med meg noe klesplagg oppi kofferten, og tok på meg et par enkle klær. (bildet) Jeg gledet meg til å se alle guttene igjen. Spesielt Niall. Han hadde vært så søt i det siste? Han har aldri gitt meg så mange komplementer som nå.. Jeg vet ikke hvorfor, men, det var veldig søtt. Jeg så på mamma. «Du får hilse pappa.» sa jeg og smilte litt. Jeg hadde aldri likt pappa noe spesielt. I alle fall ikke nå i det siste. Han hadde aldri vært på en eneste konsert, han hadde heller ikke hilst på noen av guttene.. Han hadde sagt til mamma en gang, at han ikke syntes det var ??stas?? at det eneste datteren hans gjorde var å  spilte konserter med fem gutter. «Jeg skal gjøre det.» sa mamma og klemte meg.  «Vi snakkes!» sa jeg og tok tak i kofferten, og gikk ned.

Jeg sto og ventet på at Louis, Niall og Zayn skulle komme å hente meg. Jeg trippet med venstrebenet, og frøs. Jeg hadde stått her 10 minutter allerede, og jeg viste at vi var sent ute. Vi skulle ta flyet til Paris, og vi trenger tid før konserten også.. Så hørte jeg noen tute på meg. Det var dem! Jeg smilte stort, og gikk mot bilen da den stoppet et par meter fra meg. «Hei dere!» sa jeg og smilte. Jeg satte meg inn i bakerste sete, bak Niall. «Hei sann!» sa Louis. «Tok du med noen gulerøtter?» spurte han og smilte litt. Jeg ristet på hode. «Sorry! Jeg hadde så dårlig tid, du vet..» sa jeg og små lo. «Lou! Bare kjør du! Liam og Harry venter?» sa Zayn irritert og ristet i sete der Louis satt. Niall lo. Jeg og Zayn satt bakerst og Louis og Niall satt foran. Jeg så på Zayn. Jeg smilte. «Hei. Jeg har savnet deg.» sa jeg og smilte. «Jeg har savnet deg også!» sa han og klemte meg. Det ble litt kleint. Klemme hverandre i bilen liksom.. Jeg fniste litt. Jeg så ut av vinduet. Niall så ut samme vei. Han så plutselig sur ut. Var han sur på meg? Jeg håpet virkelig ikke det. Det var det siste vi trengte nå før en konsert. Louis kjørte raskere enn før. «Ro deg litt ned, vi kan jo bare ta et annet fly.» sa jeg og prøvde og roe han ned.
Zayn i bilen. wohojohi

 

Mer? :-)

 



 

Dato: 27.04.2012   Kl: 15:57   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 2

Min største hemmelighet DEL 2

Skolen var ferdig og jeg var på vei ut da telefonen ringte. Jeg kikket på mobilen. Det var Niall. Jeg kunne ikke ta den nå, hva om noen merket det? Jeg trykket på avslå, og sendte han en melding istedenfor. «Hei Niall! Jeg kan ikke ta telefonen nå,  du vet jeg er på skolen.» skrev jeg, og sendte den. Jeg gikk ut av skolebygget og mot sykkelen. Konserten var i kveld, og jeg hadde dårlig tid. Vi måtte ta flyet til Paris og videre inn til byen. Jeg gikk raskt mot sykkelen. Jeg småløp nesten. Plutselig hører jeg navnet mitt bli ropt opp. Jeg snudde meg mot stemmen, og så min bestevenninne, Christina, og resten av gjengen hennes komme gående mot meg. «Hei dere!» sa jeg glad, men jeg var egentlig veldig stresset. «Blir du med ut i dag? Kino eller noe spennende? Det er så lenge siden vi har gjort noe sammen nå, du er jo alltid opptatt!» sa en av mine andre gode venninner som var i gjengen ved siden av. Jeg sukket. «Ja, det hadde vært kjempe morsomt!» sa jeg håpefullt mot dem. Hva skulle jeg si? Skulle jeg si at jeg ikke kunne på grunn av at jeg skulle spille konsert med One Direction? Nei jeg kunne jo ikke det? «Så flott! Da sees vi!» sa Christina, og begynte å gå mot skolebussen deres. «Christina! Vent!» sa jeg. «Jeg har noe jeg må fortelle deg?.» fortsatte jeg. Christina så mot meg.


(venninne-gjengen)

 

Jeg så på Christina. «Du skjønner? eh? mm..» mumlet jeg. Christina trippet med foten. «Ja ? Kom igjen! » mumlet henne utålmodig. «Jeg kan ikke i kveld allikevel..» mumlet jeg. Christina gikk bort til meg. «Hvorfor kan du aldri? Vi er jo aldri med hverandre lenger.. Vi er liksom bestevenner» sa hun skuffende. Jeg så på henne. Vi var bestevenner? Og bestevenner skal være med hverandre, men det var aldri sånn nå. Jeg og Christina møttes aldri lenger. Jeg var alltid opptatt. «Jeg vet ikke hva som har skjedd.. Jeg er bare så opptatt med andre ting!» mumlet jeg mens jeg så på henne.  Jeg hørte mobilen min ringe igjen. Det var nok Niall.. «Beklager, Christina.. Jeg er nødt til å gå. Jeg ringer deg senere, OK?» sa jeg fort og hoppet på sykkelen. Jeg så meg tilbake og Christina bare sto der og måpte. Jeg sukket lavt. Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt mot min aller beste venn? Hun som alltid hadde vært der for meg. Alltid hadde vært den beste. Jeg kjente meg ikke selv igjen. Jeg tok mobilen opp av lommen min. «Hei, Niall!» sa jeg. «Vi har dårlig tid, er du på vei hjem? Jeg og Zaynybro er ute og tar oss en matbit nå, mens de andre guttene fikser og pakker.» sa han raskt. « Jeg sykler hjemover nå, jeg ringer deg om 20 minutter.» sa jeg. Jeg lo. «Ja, det er vel ikke en overraskelse at du og Zayn spiser?» fortsatte jeg. Niall lo. «Men, vi snakkes da, søta.» mumlet han og la på.




Mer?

Dato: 26.04.2012   Kl: 21:31   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 2

Min aller største hemmlighet DEL 1.

 

«Ja da, mamma!» skrek jeg mens jeg løp ned trappene i mammas treetasjes hus, som nesten minnet meg om et stort palass. Jeg var allerede forsen til skolen, etter at jeg hadde vært med Liam og Harry og spist en deilig middag til langt på natt i går kveld. Harry hadde overtalt meg til å bli med, selv om både jeg og han viste at jeg hadde massevis av lekser jeg måtte gjøre. «Du er allerede tjue minutter forsen Sarah!» sa mamma stressende. Hun kastet til meg skolevesken, og jeg slang den på ryggen like fort som jeg hadde fått tak i den. Jeg fant frem mobiltelefonen, og gikk ut døren. «Vi  sees, mor!» sa jeg og slang igjen døren. Jeg og mamma hadde alltid hatt så godt forhold. Spesielt etter jeg ble kjent med One Direction. Mamma hadde alltid stått ved min side, uansett hvilken tid på døgnet det var. Hun var alltid med på konsertene, selv om hun ikke var storfan av One Direction.   Jeg syklet så fort jeg kunne på den mega treige sykkelen jeg hadde fått til 15 års gave for et par år siden. Jeg ankom skolen 34 minutter for sent. Hva kom læreren til å si nå? Nå som jeg hadde forsovet meg og kommet sent for fjerde gang på en uke?



Jeg satte meg på min faste plass i klasserommet mitt og fant frem bøkene. Læreren hadde ikke merket meg enda, og godt var det. Jeg fulgte med så godt jeg kunne, selv om jeg var kjempe trøtt etter gårsdagen. Vi hadde hatt det kjempe morsomt. Jeg, Harry og Liam hadde planlagt neste konsert på Liams hotellrom.  Niall, Zayn og Louis hadde ikke rukket å komme hit til New York for å planlegge med oss, fordi de hadde tatt feil fly, og måtte ta en lang omveg. Liam hadde bestilt sushi og vi koste oss, virkelig. Neste konsert kom til å bli så bra. Vi hadde planlagt pyre-effekter og billettene var allerede utsolgt. Konserten var i Paris. Meningen var at de skulle ha en konsert her i New York, men jeg fikk overtalt dem til å utsette det. Jeg kunne jo ikke være med på konserten om venninnene mine var der. Da ville alt blitt ødelagt. Hemmeligheten ville vært avslørt.    Plutselig hørte jeg et «smack» i pulten min. Det var læreren. Han hadde allerede prøvd flere ganger å vekke meg opp fra dagdrømmen jeg var godt plantet i. «Unnskyld, herr Kewnler, jeg er bare litt trøtt?» mumlet jeg. «Like trøtt som du har vært de 4 siste dagene? Du bør begynne å ta skolen på alvor? Neste år er det college.» sa han strengt. College? Det ville nok ikke bli noe college på meg. Det var bare One Direction nå.



Mer? :-)


 

Dato: 26.04.2012   Kl: 17:39   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 3

Min aller største hemmelighet. HISTORIE.

 

Sarah er hovedpersonen. Hun er sytten år gammel. Vi befinner oss i New York. Sarah er utrolig flink sangerinne, og en mega stor fan av One Direction. Det vennene hennes ikke vet, er at hun spiller hemmelige konserter med One Direction, og at hun nå skal ut på en verdensturné med dem. Hun må ta fri fra skolen i mange måneder. Bare familien vet at hun er med i bandet. En dag forteller Niall at han har følelser for Sarah, og at han vil at hun skal flytte inn i leiligheten hans, så det blir lettere for henne. Hva vil hun gjøre nå? Kommer hun til å si ja? Sier hun det til vennene sine? Vil vennene få en mistanke?

 

Noen som er keen på mer? Skriver mer i neste innlegg - eller noe..

Dato: 26.04.2012   Kl: 15:18   Kategori: Historie - Min største hemmelighet   Kommentarer: 2
  • Profilbilde
    Alder, Sted

    Her kan du skrive litt generell info om deg selv.


    ADD SOM VENN
    Her kan du skrive de forskjellige måtene du kan bli kontaktet på utenom bloggen.

    For eksempel e-postadressen din: mail@mail.no.
hits